Organisering av næringsvirksomhet kan gjøres på flere måter. Som regel drives næringsvirksomhet gjennom et selskap. Et selskap er en selvstendig juridisk person, som rettsordenen anerkjenner som et rettssubjekt. Et selskap er et rettsforhold mellom to eller flere fysiske eller juridiske personer som går ut på å drive næringsvirksomhet i fellesskap, for partenes felles regning og risiko.  

Det foreligger et unntak fra dette ved at det i et aksjeselskap er anledning til å ha bare en deltaker, som eier 100 % av alle aksjene i selskapet.

Et selskap har som regel et økonomisk formål, men det kan også ha et ikke-økonomisk formål.

Selskapsrett er definert følgende på nettstedet jusleksikon.no:

«rettsregler som omhandler selskapets rettsstilling, regler om selskapets formue, gjeld, organisasjon, selskapsmedlemmenes rettsstilling, eierskifte, endring og opphør av selskapsforholdet».

Selskapene inndeles som regel etter formen på deltakernes ansvar for selskapet gjeld utad. Det er selskaper hvor eierne er personlig ansvarlig for selskapets gjeld, og selskaper hvor eierne ikke er personlig ansvarlig. Videre er det selskaper hvor noen har personlig ansvar mens andre eiere ikke har det. Dette skal omtales i det følgende.

Ad: selskap uten personlig ansvar for eierne

Det er selskaper hvor ingen av eierne/deltakerne har et personlig ansvar for selskapets gjeld. Dette gjelder aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA). Aksjonærene/eierne i selskapet blir ikke personlig ansvarlig for selskapets gjeld utover det de har betalt for sin aksjeandel i selskapet. Denne selskapsformen er regulert i Aksjeloven.

Hvis noen av aksjonærene har stilt seg personlig ansvarlig i form av en avtale (kausjonsavtale) ovenfor en avtalepart til selskapet (for eksempel en långiver), vil de selvsagt bli personlig ansvarlig på grunnlag av kausjonsavtalen. Et annet forhold er at et styremedlem i et AS eller ASA kan bli personlig ansvarlig for selskapets gjeld hvis de har utvist klanderverdig adferd som har forårsaket et økonomisk tap for selskapet.

Ad: selskap med personlig ansvar for eierne

Det er selskaper hvor eierne/deltakerne har et personlig ansvar for selskapets gjeld. Dette gjelder ansvarlige selskaper (ANS) og selskaper med delt deltakeransvar (DA). Denne selskapsformen er regulert gjennom selskapsloven. Selskapene er ikke et eget skattesubjekt. Det er deltakerne personlig som blir skattelignet for sin deltakerandel i selskapet.

I et ansvarlig selskap (ANS) er hver av eierne solidarisk og personlig ansvarlig for hele selskapets gjeld, ved siden av selskapet som de er eier i. I et selskap med delt deltakeransvar (DA) er hver av eierne kun personlig ansvarlig for en bestemt avtalt andel av selskapets totale gjeld. Det kan for eksempel være et selskap med 5 deltakere/eiere som hver er personlig ansvarlig for 20 % hver av selskapets gjeld.

Ad: selskap med blandet deltakeransvar for selskapets gjeld

Det er også selskaper hvor noen av eierne/deltakerne har et personlig ansvar for selskapets gjeld, mens andre eiere/ deltakere ikke har et personlig ansvar utover sine selskapsinnskudd. Følgelig har eierne et blandet deltakeransvar for selskapets gjeld. Den viktigste typen er Kommandittselskaper (KS) som reguleres av selskapsloven. I et KS er ett eller flere deltakere personlig ansvarlig med hele sin formue. De omtales som komplementar. De øvrige deltakerne er kun ansvarlig for det selskapsinnskudd som de har avtalt. De omtales som kommandittister.

Andre organisasjonsformer

Det finnes også andre organisasjonsformer enn de selskaper som her er omtalt, som kort skal nevnes.

Ad: Enkeltpersonforetak

Et enkeltpersonforetak er ikke et rettsforhold mellom to eller flere personer, og er pr. definisjon ikke et selskap. Et enkeltpersonforetak utøves for en fysisk persons regning og risiko, hvor personen er personlig ansvarlig for hele gjelden til foretaket.

Ad: sameie

Et sameie er heller ikke pr. rettslig definisjon å betrakte som et selskap. Et sameie anses å foreligge når to eller flere fysiske eller juridiske personer eier en ideell andel av en ting/ formuesgode sammen. Det kan blant annet være en bil, eiendom eller garasje. Dette reguleres av sameieloven.

Hvis eierne utøver økonomisk virksomhet med tingen/ formuesgodet kan rettsforholdet bli betraktet som et selskap som omfattes av selskapsloven.

Ad: forening

Det som skiller et selskap fra en forening, er at i et selskap har deltakerne eiendomsrett til formuen i selskapet, i motsetning til i en forening. I en forening kalles eierne for medlemmer. Hvis deltakerne er pliktig til å skyte inn medlemsinnskudd til foreningen, risikerer medlemmene kun å tape dette medlemsinnskuddet. I så måte er ansvaret begrenset.

Ad: stiftelse

En stiftelse er en eierløs og selveiende formuesmasse som er avsatt til et bestemt formål, og som drives av en egen organisasjon.  Organisasjonsformen reguleres av stiftelsesloven. At en forening er uten eiere, skiller organisasjonsformen fra et selskap. Siden det er ingen eiere, blir ingen personlig ansvarlig for foreningens gjeld.

Ad: Samvirkelag

Samvirkelag er en egen type organisasjonsform som er mellom en økonomisk forening og et selskap. Dette reguleres av samvirkeloven. Eierne kalles medlemmer.