Det hender at foreldre velger å gå fra hverandre, og det oppstår da spørsmål om hvor barnet skal bo og samvær. Barnelova har bestemmelser som gir føringer på hvordan disse spørsmålene skal løses.

Foreldrene står fritt til å avtale bosted og samværsomfang. Ofte klarer mor og far å komme til enighet, men ikke alltid. Da kan det bli nødvendig å kontakte advokat og gå til rettslige skritt.

Sentrale prinsipp:

På barnerettens område står prinsippet om barnets beste sentralt. Domstolene vil ikke komme til en løsning om fast bosted og/eller samvær som strider mot det som er best for barnet.

Barnets rett til å bli hørt er et annet sentralt prinsipp/hensyn. Barnets mening vil bli vektlagt etter alder og modenhetsgrad. Når barnet er fylt 12 år, skal det etter barnelova legges stor vekt på hva barnet mener.

Foreldreansvar

Hva innebærer foreldrenes foreldreansvar for barna?

Foreldreansvaret innebærer en rekke rettigheter og plikter for foreldrene, herunder plikten til å gi barnet omsorg og omtanke. Barnelova utbroderer ikke hva det vil si å gi omsorg og omtanke utover at foreldrene skal gi barnet forsvarlig oppdragelse og forsørgelse, samt sørge for at barnet får utdanning etter evne og anlegg.

Det fremgår imidlertid av juridisk litteratur at plikten til å gi omsorg innebærer å gi barnet trygghet, kjærlighet, stimulering og stell. Forsørgelse omfatter materielle forhold, som å gi barnet mat, klær og et sted å bo.

Hovedregelen er at begge foreldrene har foreldreansvar ovenfor barnet. Hovedregelen gjelder for ugifte så vel som gifte, samboende og ikke-samboende. Dersom en av foreldrene ikke lenger skal ta del i foreldreansvaret, kreves det enten avtale foreldrene imellom, melding til folkeregistermyndigheten eller dom. Hva som kreves avhenger av foreldrenes sivilstatus.

Fast bosted / daglig omsorg

Foreldrene står fritt til å avtale fast eller delt bosted. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet, må retten avgjøre hvor barnet skal bo. Hensynet til barnets beste vil være styrende for rettens avgjørelse. Det må vurderes konkret i hver enkelt sak hva som er barnets beste. Barnets beste vil avhenge av blant annet foreldrenes omsorgsevne, tilknytning til nærmiljøet, ulempene ved miljøskifte og hva barnet selv ønsker.

Samvær

Barnet og den forelderen som barnet ikke bor hos, har en gjensidig rett til samvær.

Foreldrene kan som nevnt avtale samværsomfanget basert på hva de mener er best for barnet. Hvis foreldrene ikke kommer til enighet, kan retten utmåle samvær.

Barneloven lister opp momenter som skal vektlegges ved avtale eller avgjørelse om samvær. Det skal blant annet legges vekt på hensynet til best mulig foreldrekontakt, barnets alder, barnets tilknytning til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Dersom foreldrene bor langt fra hverandre, kan det være hensiktsmessig med færre, men lengre samvær.

Barnets tilknytning til nærmiljøet kan eksempelvis være at begge foreldrene fortsetter å bo i nærheten av hverandre ved samlivsbrudd. Dette kan tale for hyppigere samvær. Momentet kan også aktualiseres ved at barnet har en vennekrets i nærmiljøet til samværsforelderen som barnet vil holde kontakten med. Momentet vil ha mindre betydning for små barn.  

Mekling

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det kan reises sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Foreldrene og barnet vil som altoverveiende hovedregel være best tjent med en løsning gjennom mekling fremfor dom. Foreldrene skal samarbeide etter at tvisten er avgjort, og avsies det dom vil det være en «vinner» og en «taper». Den forelderen som taper saken, kan ha vanskelig for å samarbeide med den andre forelderen i etterkant av avgjørelsen. Det forekommer likevel at foreldrene ikke kommer til enighet i meklingen, og det eneste aktuelle alternativet er rettens avgjørelse.