Barneverntjenestens oppgave er å sikre at barn får gode oppvekstvilkår. Barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling skal av barneverntjenesten sikres tilfredsstillende hjelp til rett tid.

Det biologiske prinsipp

Utgangspunktet i norsk rett er at barn skal vokse opp sammen med sine biologiske foreldre. Dette kalles det biologiske prinsipp. Mellom foreldre og barn eksisterer det sterke følelsesmessige bånd som lovgiver ønsker å hegne om.

Minste inngreps prinsipp

Med minste inngreps prinsipp menes at inngrep i familielivet ikke skal gå lenger enn nødvendig. Det skal være forholdsmessighet mellom mål og middel. Barnevernet skal for eksempel ikke overta omsorgen for barn dersom foreldrenes omsorgsevne kan komme opp på et forsvarlig nivå med hjelpetiltak.

Prinsippet om barnets beste

Prinsippet om barnets beste gjennomsyrer hele barnevernsretten. Enhver handling og beslutning som barneverntjenesten og rettsapparatet foretar skal være fundert på hva som er barnets beste. Tiltakene barneverntjenesten iverksetter skal baseres på hva som er barnets beste, og barnets beste vil være et sentralt moment i vurderingen av om barneverntjenesten skal overta omsorgen eller om barnet skal tilbakeføres til foreldrene.

Gangen i en barnevernssak

Bekymringsmelding

Barnevernssaker starter ved at barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding eller ved at foreldrene selv ber barneverntjenesten om hjelp. Bekymringsmeldingen kan komme fra privatpersoner eller offentlige myndigheter som eksempelvis helsepersonell, skole- eller politivesen. Barneverntjenesten må beslutte om undersøkelsessak skal opprettes eller om bekymringsmeldingen skal henlegges innen en uke etter at bekymringsmeldingen ble mottatt.

Opprettes undersøkelsessak vil barneverntjenesten innhente informasjon om foreldrene. Leger, skoler, politiet og NAV er offentlige myndigheter barneverntjenesten ofte ønsker informasjon fra. Barneverntjenesten kommer gjerne på hjemmebesøk hos foreldrene for å kartlegge boforholdene til barnet og undersøke hvordan foreldrene og barnet samhandler. Barneverntjenesten ønsker

Barneverntjenesten har som utgangspunkt tre måneder på å gjennomføre en undersøkelse, men i praksis forlenges ofte den til seks måneder.

Når undersøkelsen er avsluttet, kan barneverntjenesten beslutte å henlegge saken uten videre tiltak, tilby foreldrene hjelpetiltak som foreldrene enten samtykker til eller avslår, fremme sak for fylkesnemnda hvor fylkesnemnda vurderer om det er grunnlag for å pålegge foreldrene hjelpetiltak eller fremme sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse.

Hvilke rettigheter har foreldre

Foreldre har som hovedregel rett til innsyn i saksdokumentene til barneverntjenesten. Dette for at foreldre blant annet skal kunne imøtegå barnevernets notater fra samarbeidsmøter.

Foreldre har rett til å la seg bistå av advokat på ethvert stadie av saken. Ofte bistår advokater i møter mellom foreldrene og barneverntjenesten.

Omsorgsovertakelse

For foreldre vil en beslutning om å begjære omsorgen overtatt av det offentlige være den mest inngripende. Det er kun i ekstraordinære tilfeller at barneverntjenesten overtar omsorgen. Utgangspunktet er som nevnt over at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre.

Saker som bringes inn for fylkesnemnda kan behandles i samtaleprosess eller i forhandlingsmøte. Samtaleprosess (mekling) er en frivillig ordning hvor foreldrene og barneverntjenesten forsøker å fremforhandle en omforent løsning. Saken behandles i forhandlingsmøte (rettssak) dersom en av partene ikke samtykker til samtaleprosess, eller partene ikke kommer til enighet i samtaleprosessen.

Foreldre har krav på advokat når saken bringes inn for fylkesnemnda. Utgiftene til advokaten vil dekkes av det offentlige.
 
Midlertidig vedtak om å plassere barn utenfor hjemmet i akutte situasjoner

Ved prekære situasjoner kan barnevernadministrasjonens leder fatte akuttvedtak og umiddelbart plassere barnet utenfor hjemmet i en begrenset periode. Akuttplasseringer er belastende for barn, da de fjernes fra kjente omgivelser og primære omsorgspersoner. Vilkårene for å akuttplassere barn utenfor hjemmet er dermed strenge. Har barneverntjenesten besluttet å akuttplassere et barn, kan vedtaket påklages til fylkesnemnda dersom foreldrene er uenig med barnevernets vurdering. I fylkesnemndsbehandlingen vil foreldrene ha rett på advokatbistand dekket av det offentlige.

Samvær

Beslutter fylkesnemnda eller domstolen at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet, vil foreldrene ha rett på samvær med barnet. Det er kun ved unntakstilfeller at foreldrene kan nektes samvær.

Omsorgsovertakelser er som hovedregel midlertidige, og dette skal gjenspeiles i samværsutmålingen. Ved kortvarige omsorgsovertakelser vil foreldrene få utmålt et mer omfattende samvær i forhold til langvarige omsorgsovertakelser. Det skal utmåles så mye samvær som mulig uten at hensynet til barnets beste tilsidesettes.

Tilbakeføring

Barnet skal tilbakeføres til foreldrene dersom manglene ved foreldrenes omsorgsevne er utbedret, og utbedringen med rimelig sikkerhet er stabil.

Barneverntjenesten er pliktig til å kontinuerlig arbeide for at barn som er omsorgsovertatt tilbakeføres til foreldrene. I praksis er det dessverre ofte slik at barneverntjenesten gjør for lite for å realisere gjenforeningsmålsettingen. Foreldre går på samvær og det utarbeides samværsplaner i samarbeid med barneverntjenesten, men det er ofte ingen plan for tilbakeføringen av barnet til foreldrene.